Av Ulla Oppermann Blankholm
Lett litt på barn og unges høretelefoner og fortell dem, uten å løfte pekefingeren, hva som skjer hvis de hører på høy musikk hele tiden
De fleste barn og unge vet godt hva som skjer hvis de spiser usunt, hvis de ikke mosjonerer nok eller hvis de, for sitt unge
vedkommende, dyrker usikker sex eller drikker for mye alkohol. De er omgitt av velmenende informasjon, som har lagret seg
i hukommelsen til de fleste, men hvem forteller dem om viktigheten av å passe på hørselen? Om hva som skjer dersom de
kontinuerlig stimulerer hørselen. Som foreldre eller besteforeldre er du antageligvis den eneste som kan holde fokus på
dette og ta det opp. Og hvis du ikke gjør det, hvem gjør det da?
å bruke høreapparat.”
Susanne Nemholt
Susanne Nemholt, som ph.d. audiologoped og postdoc på Syddansk Universitet og Odense Universitetshospital i Danmark, oppfordrer nære pårørende til barn og unge å snakke om hørselen fordi konsekvensene av for høy lyd kan være alvorlige. Tilbake i 2016 undersøkte hun, i forbindelse med sitt ph.d-prosjekt, 501 barn i alderen 11 til 16 år. Undersøkelsen viste at mer enn hver tredje hadde opplevd såkalt støyindusert tinnitus fordi barna hadde vært utsatt for et så massivt lydnivå at ørene ble overbelastet og gikk over i krisetilstand. Seks prosent hadde utviklet tinnitus den dagen de ble undersøkt.
Les mer om barn og hørselstap her
I følge Høreforeningen i Danmark, viser flere studier at vi risikerer å få en generasjon med hørselsskadede hvis bruken av musikk i ørene og i underholdningsindustrien ikke minskes. I 2015 gikk WHO ut med et budskap om at 1,1 milliarder unge mennesker står i faresonen for å få nedsatt hørsel på grunn av de nye måtene de omgås med musikken på.
”Det er noe vi må ta alvorlig. De hørselskader vi mer eller mindre alle sammen får når vi blir eldre vil komme tidligere hvis vi overbelaster ørene tidlig i livet”, sier Susanne Nemholt, og legger til at når hun er ute og snakker med unge, så blir de overrasket over å høre den faktiske kunnskapen om hørsel: For eksempel at hvis de står foran høyttalerne på en rockekonsert, blir utsatt for 120 desibel som vil begynne å påvirke hørselen etter bare syv og et halvt minutt. Og den tapte hørselen vil aldri reparere seg selv.
Hun er av den klare overbevisning at ingen kan ta kvalifiserte beslutninger uten den riktige kunnskapen og at den kunnskapen skal presenteres overfor de unge, uten bruk av ”belastende” pekefingre.
Hvilken kveld
”Jeg husker godt hvordan det var å ligge i sengen om morgenen dagen etter en bytur som ung med ringing i ørene – for meg et
tydelig tegn på at det virkelig var trøkk i kvelden før, og at livet ble levd til det fulle. Jeg ofret ikke en tanke på at det egentlig var
et signal fra ørene om at jeg hadde hørt på alt for høy musikk alt for lenge. Jeg visst ikke at det hadde noen sammenheng”,
forteller Susanne Nemholt og utdyper at forskere og eksperter ikke er helt enige, men at tinnitus og fremtidig hørselstap blant
barn og unge, skyldes for høy musikk over for lang tid og at det er primært der man må sette inn tiltak.
Da walkman-en kom på 80-tallet og man for første gang kunne merke den optimale friheten ved å ha lyden med seg
og at man ikke trengte å sitte foran stereoanlegget hjemme, var lydkvaliteten noe helt annet enn det man får i dag i høretelefonene som de fleste unge har.
”Hvis man skrudde opp for høyt, spraket det så mye at man ikke holdt ut og derfor gjorde man aldri det. Men i dag gjør man det ettersom kvaliteten er så mye bedre”, hevder Susanne Nemholt som råder foreldre og besteforeldre til å sette grenser for barn og unge slik at de får noen sunne lyttevaner og husker på at det ikke handler om at det skal være stille eller de skal leve i stillhet.
Slutt med konstant stimulering av ørene
”Det er selvfølgelig forskjell på barn og unge, for til barn er et godt råd at de bare har hodetelefonene på i 45 minutter om gangen for så å ta 15 minutters pause. De fleste barn kan godt forstå at de ikke skal spise kontinuerlig, og på samme måte må vi fortelle dem om at det ikke er bra for ørene hvis man hele tiden stimulerer dem og hele tiden hører på noe”, sier Susanne Nemholdt og legger til at når man snakker med unge, så er det som nevnt ingen grunn til å lage skremmekampanjer.
”De fleste unge drikker alkohol en gang i blant, men de drikker ikke syv dager i uka. Det vet de fleste ikke er bra og de vil nok sikkert også merke det på kroppen at det ikke er noen god idé. Det kan derimot godt være at de hører på for høy musikk syv dager i uka og ikke kjenner til at pipingen i ørene er et rop fra kroppen om at det har blitt for mye. Det kan du fortelle dem”, sier Susanne Nemholt.
Hun medgir at ungdom kan være vanskeligere å nå frem til enn barn, fordi de er mye mer påvirket av sosiale normer og gjør mer hva vennene deres gjør enn yngre barn. Derfor kan man, ifølge Susanne Nemholt, også overveie å gå annerledes frem ved for eksempel å ta ungdommer med på en konsert Da kan man snakke om hvordan kroppen reagerer på høy musikk, og kanskje kjenner man bassen i helekroppen. Kanskje kan man prøve å sette et par ørepropper i ørene, kanskje kan man snakke om hvordan ørene har det dagen etter og at når man først har fått en hørselskade, kan den ikke repareres igjen: Vi skal ha hørselen med oss hele livet.
”Når man skal snakke med unge, fungerer det best hvis man har noen anledninger, som for eksempel en konsert, hvor det blir naturlig å ta opp emnet. Besteforeldre kan ha den fordelen av at de kanskje selv har begynt med høreapparat, og det kan også brukes til å snakke med de unge. Kanskje har man fått vite, da man sjekket hørselen, at det er tydelig at man har vært utsatt for mye støy på arbeidsplassen gjennom årene. Denne artikkelen som du akkurat sitter og leser, kan også være en anledning: Du kan si: Se her, jeg har akkurat lest en artikkel om ungdom og hørsel. Visste du at … – og så kan snakken være i gang”, sier Susanne Nemholt.
Hun har som nevnt arbeidet med de mer alvorlige konsekvensene av hørseltap i form av tinnitus som de færreste heldigvis får, og hun har spesielt merket seg at barn og unge ikke forteller det til noen hvis de opplever piping i ørene. De oppfatter det som helt normalt. Som pårørende kan man også innlede en samtale ved å si at man har lest at man kan oppleve piping i ørene, men at man kanskje ikke alltid tenker over det. ”Hvordan låter det i dine ører, Bertram – opplever du piping?” Da vil man skape den viktige anledningen til en snakk om hørsel – den samtalen som kan hjelpe en hel generasjon til å ta bedre vare på hørselen.